Bildeteksten er ikke en etikett
En bildetekst som sier «stue» er ikke en bildetekst – den er en adresse. De beste presentasjonene bruker teksten til å fullføre det bildet begynner, og peker mot det en kjøper ellers ville scrollet forbi.
De fleste bildetekster i boligannonser er adresser. «Stue.» «Kjøkken.» «Bad.»
Det er ikke feil – det er bare ikke hjelp.
Et bilde av stuen er allerede synlig. Kjøperen ser at det er en stue. Det teksten skal gjøre er ikke å navngi rommet, men å peke mot noe bildet rommer som ikke er umiddelbart åpenbart.
Hva en god bildetekst gjør
En kjøper scroller raskt. Bildet stopper dem – eller det gjør det ikke. Bildeteksten er det de leser i det øyeblikket øyet er i ro.
«Stue» sier at rommet eksisterer. «Stue mot hage – sørvest» sier at dette rommet har ettermiddagslys. Det er to forskjellige utsagn.
Et bilde av en trapp er et bilde av en trapp. En bildetekst som sier «Smijernsrekkverk fra 1934» forteller noe om alder, håndverk og original substans som selve bildet ikke kan kommunisere direkte.
Det teksten ikke bør gjøre
Den bør ikke doble bildet ved å beskrive det som allerede er synlig. Og den bør ikke legge til adjektiver som ikke kan bevises. «Lyst og trivelig kjøkken» er ikke en bildetekst. Det er en mening.
Bildeteksten bør peke – ikke vurdere.
Et valg mellom to tekster
Ta et bilde av et kjøkken der en dør er åpen mot terrassen:
- «Kjøkken med utgang til terrasse.»
- «Forbindelsen mellom kjøkken og terrasse.»
Den første er korrekt. Den andre kommuniserer noe om kvaliteten: at det er flyt, ikke avgrensning. Hvilken gjør at kjøperen forblir i bildet ett sekund lenger?
Regi, ikke referanse
Presentasjonen er en editorial sekvens med et argument. Bildeteksten er siste linje i hvert avsnitt.
Den kan fullføre argumentet. Den kan peke mot noe uventet. Den kan navngi en kvalitet som ellers ville vært bare en følelse.
Det er tre forskjellige funksjoner enn å si at noe finnes.
– Martin