Oppgangen setter tonen
I et Oslo-leilighetssalg er trappeoppgangen det første kjøperen opplever i virkeligheten. De fleste presentasjoner ender ved leilighetens inngangsdør.
For de som kjøper leiligheter i øvre prissjikt, starter den fysiske visningen ikke i entreen. Den starter i gaten, fortsetter til porttelefonen, og er allerede i gang i det de passerer bygårdens hoveddør.
Du registrerer det ikke bevisst i det øyeblikket. Men hjernen gjør det.
En oppgang med slitte fliser, dårlig belysning og en oppslagstavle med papirer fra 2019 forteller noe. Den forteller at bygningens styre er passivt, at vedlikeholdskulturen er reaktiv – og at naboene ikke nødvendigvis holder samme standard som leiligheten du er på vei opp til.
Kjøpere i øvre prissjikt har som regel sett mange boliger. De er gode til å lese bygårder. Og de vet at leiligheten og fellesarealene er to separate ting – men at de likevel lever i den samme investeringen.
En velholdt oppgang gjør ikke at kjøperen er villig til å betale mer. Men en forsømt oppgang kan så tvil i et øyeblikk der du helst vil ha bekreftelse.
De fleste presentasjoner forbereder alt inne i leiligheten. De rydder, styler, justerer lyset og velger det beste bildet av det beste rommet. Og så lukker de leilighetsdøren og overleverer kjøperen til en oppgang ingen har tenkt på.
Det er ikke alltid selger kan endre fellesarealene. Men det finnes alltid noe: en melding til styret i god tid, rydding av sykkelparkering, utskifting av lyspærer som har stått døde i måneder, fjerning av rekvisita som ikke tilhører noen.
Det tar en time. Og det er en del av presentasjonen.