Tekstens eneste oppgave
En god annonsebeskrivelse for en bolig i øvre prissjikt har én oppgave: å få riktig kjøper til å bestille visning. Ikke å dokumentere. Ikke å besvare alle spørsmål.
En god annonsebeskrivelse for en bolig i øvre prissjikt har én konkret oppgave: å få riktig kjøper til å bestille visning.
Ikke å dokumentere. Ikke å besvare alle spørsmål. Ikke å fremheve alt som er bra.
De fleste prospekttekster gjør alt dette – og ender opp med å gi kjøperen nok informasjon til å avgjøre at boligen ikke passer. Mange av dem ville endret mening om de hadde stilt seg i stuen.
Hva teksten bør gjøre
Den bør si noe spesifikt som bilder ikke kan si. Lyden av stedet. Lyset en bestemt tid på dagen. En detalj i fasaden som forteller noe om byggets karakter.
Den bør skape et spørsmål det bare er mulig å besvare ved å møte opp.
Det den ikke bør gjøre
Den bør ikke liste opp antall rom, areal og fellesgjeld. Det er informasjon som hører hjemme i faktaboksene, der den er oversiktlig og lett å sammenligne.
Den bør ikke forsøke å selge. Kjøpere i øvre prissjikt reagerer på salgspress ved å distansere seg. En tekst som prøver for hardt, signalerer at noen er usikre på om boligen holder på egne premisser.
Den beste teksten er litt tilbakeholden
Den beste annonsebeskrivelsen vet at den snakker til noen som kjenner markedet godt. Den sier nok til å skape interesse – og stopper der.
Det som ikke er i teksten kan bare oppleves ved å se boligen selv. Det er den roligste invitasjonen en presentasjon kan gi.
– Martin