Tilstandsrapporten som argument
De fleste behandler tilstandsrapporten som en juridisk formalia. I øvre prissjikt er den et presentasjonsverktøy.
De fleste selgere opplever tilstandsrapporten som noe som må ordnes. En formalitet som leveres til kjøper et sted i prosessen, og sjelden tenkes noe mer på.
I øvre prissjikt er det en kostbar misforståelse.
Kjøpere i øvre sjikt leser tilstandsrapporten grundig. Ikke fordi de er mistenksomme, men fordi de er grundige. De har som regel kjøpt bolig før. De vet hva de ser etter. Og de vet hva en uklar eller defensiv rapport signaliserer.
En rapport som forteller at det er avdekket og utbedret er sterkere enn en rapport som sier at det ikke er noe å bemerke. Det første er dokumentasjon på kunnskap og vedlikehold. Det andre er en påstand.
Det betyr at valget av takstmann ikke er en teknisk avgjørelse – det er en presentasjonsavgjørelse. En grundig rapport fra en anerkjent takstmann er i seg selv en kvalitetsindikator. Den sier noe om at selger ikke har noe å skjule, og at det som er dokumentert, er dokumentert skikkelig.
Noen boliger selges til tross for rapporten. De beste boliger selges med den.
Forberedelsen begynner der: ikke med å minimere det som er, men med å dokumentere det godt.