Visningsdagen er et presentasjonsvalg
Dagen og klokkeslettet for visningen er ikke logistikk – de er en del av presentasjonen. En bolig som viser sitt sterkeste argument i skrå ettermiddagslys, bør presenteres da, ikke søndag kl. 12.
De fleste visninger avtales slik: megleren finner en lørdag, selgeren rydder seg unna, og klokkeslettet er det som passer. Presentasjonseffekten er sjelden på agendaen.
Det er en feil.
Lyset er ikke det samme hele dagen
En bygård fra mellomkrigstiden med dype vinduskarmer og sørvestvendt stue ser fundamentalt annerledes ut kl. 12 og kl. 17. Det skrå ettermiddagslyset som treffer profileringen og kaster lange skygger inn i rommet er et argument du ikke kan kopiere med iscenesetting.
For en slik bolig er valget av klokkeslett for visningen en presentasjonsbeslutning.
Tilsvarende: en leilighet med morgenlys på soveromssiden bør ikke presenteres primært om ettermiddagen. Kjøperen opplever da ikke boligens sterkeste argument.
Hvem som er der
I øvre prissjikt avgjøres sammensetningen av besøkende delvis av når visningen holdes.
Lørdag formiddag trekker et bredt publikum. Det er positivt for mange boliger. Men for en bolig med en spesifikk kjøperprofil – en familie som planlegger innflytting rundt skolestart, eller et par som allerede har bestemt seg og trenger bekreftelse – kan en hverdag sent ettermiddag samle en mer målrettet gruppe.
Ikke alle visninger bør være åpne for alle. Og en åpen visning på et tidspunkt der boligen viser seg dårligst er et valg med konsekvenser.
Bekreftelsesøyeblikket
Kjøpere i øvre prissjikt har tatt stilling til boligen kvelden i forveien. Visningen er der de bekrefter det de allerede tror.
Hvis bekreftelsesøyeblikket faller sammen med at lyset er feil, at rommet kjennes mindre enn bildene antydet, eller at støyen fra nabolaget er på sitt verste – bekrefter de noe annet enn det presentasjonen lovet.
Visningsdagen og klokkeslettet bør velges etter boligens argument, ikke etter meglerens kalender.
– Martin